7 april 2021

Om den nya norska tv-serien Frontkjempere -återigen uppstår diskussion om hur NRK hanterar krigshändelserna.

Norge eller public service-bolaget NRK presenterade igår första delen av ännu en tv-serie om andra världskriget: Frontkjempere. Som i fallet med Atlantic Crossing -om kronprinsessan Märthas insatser och äventyr som landsflyktig och populär gäst hos president Roosevelt – har serien blivit våldsamt omdiskuterad. Inte minst av fackhistoriker och sakkunniga opinionsbildare. Många är kritiska och anser att serien riskerar att förhärliga de norrmän som lät sig värvas av Waffen-SS till östfronten för att delta i Hitlers krig mot Stalin och dödandet av judar och bolsjeviker.
Detta är ännu en av de diskussioner som så ofta upptar Norge, trots att 80 år gått sen kriget kom. Inte minst är populärkulturen besatt av andra världskriget.
Flera av de övriga debatterna tar jag upp i min bok Vi som inte var med i kriget och det är lätt att instämma med historikern Hans Fredrik Dahl. För några år sen formulerade han ”det norska tillståndet” i titeln på sin bok Krigen som aldri tar slutt.
Här nere har ni en artikel ur dagens Aftenposten som redogör för meningsutbytena kring Frontkjempere. Serien innehåller både dokumentära inslag, intervjuer med norska Waffen-SS-soldater och spelscener som gestaltar såväl militära slag som massavrättningar:

Redd dette skaper sympati for frontkjemperne

Per Christian Selmer-Anderssen og Magnus Kallelid

Bjørn Westlie er kritisk til NRKs dokumentarserie Frontkjempere, mens Eirik Veum håper serien skaper en viktig debatt. Begge har gitt ut bøker om norske frontkjempere.

«Jeg kjempet for Norge, og meldte meg for å kjempe mot kommunismen».

Det sier den første frontkjemperen vi møter i NRKs nye dokumentar. Her har de intervjuet flere av nordmennene som meldte seg til tysk tjeneste i Waffen-SS under krigen. Da Frontkjempere ble sluppet i NRKs nettspiller tirsdag morgen, hadde den vært oppe til debatt i mange dager allerede.

To av historikerne som er intervjuet i serien, Terje Emberland og Lars Borgersrud, gikk i påsken hardt ut mot dokumentaren. I VG kritiserer de serien for ikke å ha den nødvendige kritiske distansen til frontkjemperne.

«Selv om det er all grunn til å tro at nordmennene reagerte ulikt i møte med slike forbrytelser, har forskningen frembrakt en rekke eksempler på at norske SS-frivillige bifalt drap og mishandling. Disse kildene har vært lett tilgjengelige, men filmskaperne har valgt å ignorere dem,» skriver Emberland, Borgersrud og to andre historikere.

Skaper forvirring

Historiker Bjørn Westlie er svært kritisk til NRKs dokumentarserie. Han har skrevet boken Fars krig , som går opp historien til faren, som kjempet på Østfronten.

– Serien skaper forvirring om en del sentrale ting: Hva frontkjemperne gjorde, hva slags krig de var med på og om de burde vært straffet eller ikke. Serien får heller ikke frem at Tyskland drev med en erobringskrig. Dette er problematisk, sier Westlie og legger til:

– Jeg er redd for at dette skaper sympati for frontkjemperne.

Kritisk til de store dramatiseringene

Serien består av fire episoder med intervjuer av frontkjempere og fagpersoner – samt storslåtte dramatiseringer av livet ved fronten.

Bjørn Westlie, som også ble intervjuet i Khrono i påsken, er særlig kritisk til de dramatiserte scenene.

– Alle skuespillerscenene er veldig positive for frontkjemperne. Man synes synd på dem. De har det fælt, blir skutt og straffes. Når det i tillegg blir satt sammen med frontkjempernes egne stemmer, blir det problematisk.

– Bør ikke frontkjemperne få komme til orde?

– Jo, men det er veldig mange av dem. Inntrykket man får, er at: «Nei, de gjorde ikke egentlig noe galt». Men de visste hva de var med på. Dette var vel å merke en krig mot «jødebolsjeviker» og ble også markedsført som det.

I serien er det flere forskere som drøfter krigsovergrep fra de norske frontkjemperne. Det er også en scene der norske soldater holder vakt mens sivile blir brent levende i en kirke.

Statsviter Stein Ugelvik Larsen sier i Frontkjempere at det ikke er dokumentasjon på at nordmenn drepte sivile under felttoget i Lviv, som er sentral i første episode. «Men det er signaler fra den tidlige litteraturen fra frontkjemperne selv (…) at de kunne ha gjort noe. Men en masse orgier av utryddelse, vil jeg aldri tro at Divisjon Wiking drev med,» sier han i serien.

– Vanskelig på intervjue frontkjempere

– Problemet er at ingen av oss sto i massegravene eller ved de brennende kirkene. Dermed er det frontkjempernes versjon som blir utgangspunktet, selv om det kan være feilaktig, sier journalist og forfatter Eirik Veum.

Han har gitt ut to sakprosabøker om norske frontkjempere. Veum har navngitt alle de falne norske frontkjemperne, og dokumenterer at det var nordmenn i straffeavdelinger som drev med målrettede drap og voldtekter av sivile. I arbeidet med bøkene har Veum intervjuet mange frontkjempere, og deltatt på veterantreff for Waffen-SS i Norge. Veteranene vil helst snakke om kamper, kvinner og kameratskap. Hvis han tok opp krigsforbrytelser, lukket de seg. Veum sier at det også kan være utfordrende å stille kritiske spørsmål til gamle menn på alder med ens egen bestefar, men at dette er svært viktig når man intervjuer tidligere SS-soldater.

– Hvis jeg skulle laget en slik dokumentar, ville jeg hatt kritiske spørsmål inne i intervjuene. Da viser du at frontkjemperne får motstand. Nå vet du ikke hva frontkjemperne svarer på, før det kommer en historiker med en generell betraktning, sier Veum og legger til:

– Jeg ville nok heller ikke lagt på musikk over en scene med en døende SS-soldat.

Eirik Veum mener imidlertid at dokumentarserien er viktig, og er ikke enig i at det er en hvitvasking av frontkjemperne.

– Det er bra at vi kan vise at nordmenn var delaktig i grove krigsforbrytelser, og deretter ha en offentlig debatt om det. Jeg synes også vi bør la frontkjemperne komme til orde, men selvfølgelig må de få motstand. Det får de også fra flere av historikerne. Vi kan ikke sensurere frontkjemperne fordi vi ikke liker det de mener.

Forfatteren synes ikke at de dramatiserte scenene er spesielt kritikkverdige, men registrerer samtidig at nordmennene fremstilles som svært passive under krigsforbrytelsene.

– Det er med på å menneskeliggjøre frontkjemperne. Samtidig må vi være klar over at de ikke var dyr. Tvert imot var det unge menn fra Drammen, Oslo og Kragerø. Akkurat som dagens IS-krigere vendte de ryggen til samfunnet og svek Norge. Vi må prøve å forstå hvorfor, sier Veum.

Han jobber til daglig som journalist i NRK, men har ikke hatt noe med TV-serien å gjøre.

Frontkjemperne led også

Regissør og produsent Alexander Kristiansen er ikke enig i at serien skaper forvirring om hva slags krig frontkjemperne var med på. Han mener krigen omtales som en tilintetgjørelseskrig og ikke en normal militær kampanje.

Han påpeker at mange dramatiseringene også viser krigsforbrytelser.

«Frontkjemperne opplevde også lidelser og tap, og det ville vært tendensiøst om vi kun skulle tatt med de negative sidene. Den verste dramatiseringen i mine øyne er når en frontkjemper er med på å brenne kvinner og barn levende i en kirke, den gjorde det direkte vondt å regissere», skriver Kristiansen i en e-post.

Han mener frontkjemperne blir stilt kritiske spørsmål, blant annet om de var vitne til drap på sivile eller jøder der de var.

«Det at frontkjemperne benekter dette, betyr ikke at de ikke har fått kritiske spørsmål. Og jeg må minne om at en av frontkjemperne forteller at han bevitnet en rekke krigsforbrytelser. Aldri før han noen fortalt om massehenrettelser av sovjetiske krigsfanger slik som han beretter om. Dette er helt nytt», skriver Kristiansen.

Han mener også de intervjuede historikerne bidrar til å sette frontkjempernes fortellinger inn i en historisk kontekst og gir dem motstand.

Fakta

NRK-serie i fire deler om norske frontkjempere. Den er regissert og produsert av Alexander Kristiansen, som har jobbet med serien i ti år.

Alle delene er tilgjengelig i NRKs nettspiller, mens første episode ble sendt i går kveld.

Serien har fått kritikk av blant andre historikerne Terje Emberland og Lars Borgersrud for ikke å være kritisk nok.

Det er også uenigheter blant historikerne som medvirker i serien om frontkjempernes motivasjon for å verve seg og i hvor stor grad de medvirket i krigsforbrytelser.

Tirsdag ettermiddag gikk en av historikerne i dokumentaren, Knut Flovik Thoresen, til forsvar for Frontkjempere i NRK Ytring. Han mener at serien er balansert fordi flere historikere kommer til orde.

«Vi ønsker velkommen en debatt mellom fagfolk om hvordan historisk hendelser kan tolkes på ulike måter og føre til ulike konklusjoner,» skriver etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK om hvorfor de har publisert og støttet TV-serien.

Kilder: NRK/VG


Publicerad av bengtlindroth

Född 1942 i Uppsala. Fil. kand. vid Uppsala universitet. Arbetat som journalist sedan 1966. Trettio år på Sveriges Radios Eko- och samhällsredaktioner, i olika omgångar korrespondent i Norden och Baltikum. 1985-94 ledarskribent och politisk redaktör på Expressen. Krönikör under åren för Hufvudstadsbladet, Upsala Nya Tidning, Sydsvenskan, magasinet Fokus. Författare till ett par böcker, bland annat "Härlig är Norden. En reporters uppenbarelser" (2012) och "Väljarnas hämnd. Om populism och nationalism i Norden" (2016).

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com-logga

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google-foto

Du kommenterar med ditt Google-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

Ansluter till %s

%d bloggare gillar detta: